Hopp over hovednavigasjon

Sabbatsdagen i Kirken

Sabbatsdagen i Kirken

Budskap fra områdepresidentskapet


Eldste Francisco Ruiz de Mendoza, Spania
Områdesytti
RUIZ-DE-MENDOZA-Francisco_180x225.jpg


Områdesytti

Med eldste Nelsons tale ved generalkonferansen i april 2015 har det vært en fornyelse av vektleggingen i Kirken om helligholdelse av sabbatsdagen. Ved å helligholde sabbatsdagen kan vi glede oss over den, og oppleve mange velsignelser som Gud ønsker å utøse over oss. Som eldste Nelson bemerket, var Sabbaten en vedvarende pakt mellom Herren og Israels hus (2 Mosebok 31:13, 16) og en påminnelse om at Gud ville helliggjøre sitt folk. Frelseren erklærte at han var Herre over sabbaten (Lukas 6:5), og i disse siste dager har han utvetydig minnet oss om at vi skal helligholde sabbaten (L&p 68:29).

En grunnleggende del av å holde dette budet innebærer å gå i kirken på søndager og ta del i nadverden. “[Du skal] gå til bønnens hus og ofre dine sakramenter på min hellige dag” (L&p 59:9). Dette er nødvendig slik at vi kan holde oss selv “ubesmittet fra verden” (L&p 59:9). Siden den er knyttet til Jesu Kristi forsoning, er nadvedens ordinans sentral i vår tilbedelse, og gjør “nadverdsmøtet til det helligste og viktigste møtet i Kirken” (Eldste Dallin H. Oaks, generalkonferansen oktober 2008). I den grad vi forbereder oss til denne ordinansen og dette møtet, viser vi Herren at vi forstår hvor viktig hans forsoning er, og at vi tar de pakter vi har inngått med ham, alvorlig. Velsignelsene som følger når vi tar verdig del i nadverden, er talløse og kan ha innvirking på vårt liv og livet til dem som er rundt oss. Å samarbeide med meninghetsrådet og biskopsrådet for å skape et åndelig nadverdsmøte, er en del av våre personlige bestrebelser for å bli mer lik vår Frelser og dermed bli i stand til å være et lys for andre.

Hvordan kan vi gjøre nadverden til en anledning for vekst for oss og dem som er rundt oss? La oss ta litt tid til å tenke på hva slags nadverdsmøte Herren ønsker at vi skal ha. Er det ikke et møte der Ånden vil være til stede, og at vi vil bli åndelig helbredet ettersom vi inngår en pakt med Gud om at vi er “villige til å påta [oss] hans Sønns, Jesu Kristi navn, og alltid minnes ham og holde hans bud” så “Hans ånd alltid kan være hos [oss]” (L&p 20:77)? Ville vi ikke ønske oss et slikt møte og forberede oss til det i løpet av uken? Ville vi ikke tilgi andre for det gale de har gjort mot oss? Ville vi ikke be om tilgivelse og komme til nadverdsmøtet med en angrende sjel? Ville vi ikke rådføre oss med medlemmer i vår familie omfor hvordan vi kan gjøre nadverdsmøtet til en hellig opplevelse? Ville vi ikke ønske å invitere andre til et så spesielt møte? Herren har erklært: “Og hvis noen blant dere er sterke i Ånden, la ham ta med seg den som er svak, så han kan bli oppbygget i all saktmodighet, så han også kan bli sterk“ (L&p 84:106). Vil ikke en oppbyggende erfaring med nadverden være en fin mulighet for oss til å bli styrket, slik at vi kan hjelpe andre å bli sterke også? Skulle vi ikke invitere andre, spesielt dem som er mindre aktive eller som ikke har tatt imot evangeliet ennå, slik at de kan “komme til Kristus” sammen med oss “og bli fullkommengjort i ham” (Moroni 10:32)?

Det er min bønn at vi alle må delta på nadverdsmøtet på en slik måte at denne opplevelsen vil bidra i betydelig grad til å gjøre sabbaten til “en lyst” (Jesaja 58: 13), ikke bare for oss, men for alle dem vi har ansvar for som vitner om Herrens verk (L&p 88: 81-82).

I Jesu Kristi navn. Amen.