Frelserens tjenestegjerning og oss

    Budskap fra områdets ledere

    Eldste Massimo de Feo, Italia
    Eldste Massimo de Feo, Italia Førsterådgiver, presidentskapet for området Europa

    I julen feirer vi Frelserens fødsel, vi tenker på ham, vi priser ham, vi tilber ham og vi grunner på det han gjorde for oss. Så når påsken kommer, minnes vi ham igjen, vi føler evig takknemlighet for hans forsoning og i glede og ærbødighet feirer vi hans oppstandelse.

    Når vi tenker over enkeltbegivenhetene i Frelserens liv, hvordan fokuserer vi dypere på det som skjedde mellom de helligste hendelsene, hans fødsel og død? Hvordan feirer vi hans liv, dag inn og dag ut, utover det å bare feire enkeltbegivenhetene som er kjennetegn på begynnelsen og enden av hans hellige misjon på jorden?

    I sin preken til nephittene, sa han: “… dere vet hva dere må gjøre … for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre …”[1]

    Den eneste rette måten å feire Kristus på er å følge ham i tjeneste, dag etter dag, ikke bare i julen eller påsken.

    Ettersom jeg lærer mer om Frelserens tjenestegjerning og prøver å gjøre som ham, har jeg funnet ut at de tre viktigste elementer i hans tjenestegjerning er: Hvordan han elsket, hvordan han tjente og hvordan han holdt ut.

    Å elske andre er begynnelsen på vår tjeneste på samme måten som det var begynnelsen på Frelserens tjenestegjerning. Han kom fordi han elsket oss og elsket Faderen mer enn seg selv. Derfor viser vi vår kjærlighet til Frelseren og feirer hans tjenestegjerning når vi tjener alle Guds barn i kjærlighet, ikke fordi vi har mottatt et oppdrag som ‘omsorgsbrødre og omsorgssøstre’, men fordi vi oppriktig elsker andre slik han gjorde. Vi tjener ikke på oppdrag, men i kjærlighet.

    Tjeneste i riket er et avgjørende element i vår tjeneste for å opprette Kirken, forrette evangeliets ordinanser og tillate alle Guds barn å vende tilbake til ham. Frelseren tjente utrettelig i riket han organiserte, gjennom prestedømmets myndighet, og viste hvor viktig tjeneste i kirken er. Tjeneste er hjertet i vår tjenestegjerning, på samme måte som det var kjernen for Frelserens tjenestegjerning. Han startet med dåpens ordinans for å oppfylle pakten gjennom den rette myndighet og kalte deretter sine disipler til tjeneste for å tjene utrettelig til enden, for å opprette Guds rike på jorden.

    Holde ut til enden er elementet i vår tjeneste som til sist viser vår sanne tro. Herren ga aldri opp, han sluttet ikke, han vek aldri unna eller nektet å tjene. Selvfølgelig hadde Frelseren også sine ‘øyeblikk’, da han følte deg alene og forlatt av alle rundt seg. Han ble fristet, men han sto imot. Han ble upopulær, spottet, fornærmet, men han sluttet aldri å fokusere på sin evige misjon og ba aldri om å bli avløst fra sitt hellige oppdrag. Han ga Faderen det sanne tegn på sin tro ved å holde ut til enden. Først da sa han: ‘Det er fullbrakt …’[2]

    Hvordan vil vi vise vår tro når vi blir fristet, er trette eller blir spottet? Vil vår tro styrke oss når vårt liv blir rystet av verdens innflytelse, eller når vi møter sykdommens stormer eller følelsesmessige eller timelige vanskeligheter? Vil vi holde ut slik som Frelseren gjorde?

    President Russell M. Nelson har sagt: “En forpliktelse om å holde ut til enden betyr at vi ikke vil be om å bli avløst fra et kall. Det betyr at vi vil holde ut i jakten på et verdig mål. Det betyr at vi aldri, nei aldri, vil gi opp en av våre kjære som har kommet på villspor. Og det betyr at vi alltid vil verne om våre evige familieforhold, selv gjennom vanskelige dager med sykdom, uførhet eller død.”[3]

    Når vi prøver å etterligne Frelserens tjenestegjerning vil vi finne styrke for vårt liv. Når vi elsker, yter tjeneste og holder ut slik han gjorde, vil vi trekke Frelserens egen kraft inn i vårt liv.

    Når vi yter tjeneste slik han gjorde, vil hans fødsel, død og oppstandelse bli mer meningsfylte for oss. Vi vil oppdage at jul og påske ikke er én-dags minnemarkering, men en hver-dags feiring av Frelserens liv.

    Hver dag vil være en ny åndelig fødsel for oss, til og med en ny åndelig oppstandelse, når det “naturlige mennesket” i oss dør for å bli født og leve på ny i Kristus.

    Må vi feire jul ved å følge ham i hans hellige tjenestegjerning, bli mer og mer lik ham, hver dag av vårt liv, en dag av gangen.

     


    [1] 3 Nephi 27:21.

    [2] Johannes 19:30

    [3] Russell M. Nelson – Gratitude for the Mission and Ministry of Jesus Christ – BYU Devotional August 18, 1998