Budskap fra områdets ledere

    Følg den levende profet

    Etter at jeg var blitt døpt i San Leandro, California, som tyveåring og etter to semestre ved Brigham Young University, satt jeg våren 1977 på et fly over Atlanterhavet med kurs for København. Jeg skulle hjem for sommeren for å tjene penger for de neste semestrene ved BYU. Trodde jeg!

    Underveis på den lange flyturen prøvde jeg å sove, så jeg kunne møte familien uthvilt - nå som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Søvnen ville ikke komme til meg. Jeg hørte stadig den daværende profet, president Kimballs stemme som gjentok: “Enhver verdig ung mann skulle reise på misjon.”1 “Jeg er for gammel,” fortsatte jeg å overbevise meg selv, “…Jeg vil være 22 når jeg kan dra, tre år eldre enn de fleste eldster som reiser på misjon.” Jeg hørte fortsatt president Kimball, som om han satt ved siden av meg. Han holdt meg våken og jeg kunne ikke ignorere ham.

    Til slutt, redd for ikke å få noe søvn, sa jeg til min himmelske Fader: “OK da, hvis du vil inspirere noen til å be meg reise på misjon - så vil jeg dra.” Det gjorde susen. Jeg falt i søvn og sov til flyet landet, uten å tenke mer på hva jeg hadde lovet Herren eller president Kimball.

    Bare fire dager etter hjemkomsten til Nord-Jylland, befant jeg meg på Kirkens møter i Ålborg gren. Jeg kjente ingen der. Umiddelbart etter nadverdsmøtet kom grenspresidenten, Johannes Vestbø, rett bort til meg og sa: “Jeg kjenner deg ikke, men kledd i dress og hvit skjorte ser du ut som et medlem av Kirken. Er du medlem?” Jeg bekreftet det, og han fortsatte. “Kan jeg invitere deg til mitt kontor så jeg kan bli bedre kjent med deg?” Vårt møte må bare ha vart i ti til femten minutter. Selv etter noen få minutter sa han: “Dette er veldig merkelig. Selv om jeg ikke kjenner deg, har jeg den sterkeste følelse av at Herren forteller meg at jeg skal be deg reise på misjon. Vil du gjøre det?”

    Ånden ble sterk, og tårene rant fra oss begge mens jeg husket og delte mitt løfte til Herren fire dager tidligere. Jeg visste hva jeg måtte gjøre - følge den levende profets røst. Like etterpå ble mine misjonspapirer levert, og fremfor å vende tilbake til BYU, ble de oppsparte pengene fra den sommeren brukt til å virke i London misjon fra november samme år.

    mål for 2019

    Når vi tar fatt på dette nye året og setter våre personlige mål for områdeplanen 2019, med det øverste som er “Følg profeten,” vet jeg av personlig erfaring at dette vil bringe de største velsignelsene i livet. Å følge den levende profet i alt han råder oss til å gjøre “vil styrke [vår] tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

    Den levende profet er Herrens talerør på jorden. “En profet står ikke mellom dere og Frelseren. Han står snarere ved siden av dere og viser vei til Frelseren.” 2 Som skrevet i 3 Nephi 20:24, “…alle profetene…har vitnet om [Kristus].” Profeten vil tale evige sannheter til oss og gi oss gode, fornuftige råd. “Hver gang jeg har lyttet til profeters råd, følt dem bekreftet i bønn og deretter fulgt dem, har jeg sett at jeg har beveget meg mot sikkerhet.” 3 Profeten vil oppmuntre oss til å følge budene, som leder til lykke, fred og evig liv.

    I fire tiår har jeg nå valgt å Følge de levende profeter. Utallige velsignelser har kommet, ikke bare til meg, men til hele familien, fra beslutningen om å følge profeten i 1977. Jeg utfordrer oss alle til å sette personlige mål og forplikte oss til å følge profeten, så vi kan motta et mangfold av velsignelser, i dette liv såvel som i det neste.

    ________________________

    1 Spencer W. Kimball, Budskap fra Det første presidentskap, november 1977, “Det tilkommer enhver”, 3. avsnitt

    2 Neil L. Andersen, “Guds profet”, Liahona, mai 2018

    3 Henry B. Eyring, “Finn sikkerhet i råd”, Liahona, juli 1997, s.23