Hopp over hovednavigasjon

Minneord om Svein Ove og Eva Nilsen

Tekst: Heidi Eljarbø Morrell Andersen

a family picture

– De var som hånd i hanske, sier Lillian Top om foreldrene sine.

Den store barneflokken på 12 — 11 som nå er voksne — har bare rosende ord om moren, faren og oppveksten i hjemmet på Eidsvoll.

Bergenseneren Svein Ove Nilsen var som ung mann, veldig søkende. Han grunnet mye og ba mye om tre spesielle ting; å bli ledet til Herrens kirke; at han måtte bli ledet til en kvinne som tilhørte denne kirken; at han kunne bli ledet til et arbeid som han ville trives med.

Det var ikke lenge etter at alle tre ønsker gikk i oppfyllelse. Sørlendingen og kameraten, Johnny, introduserte ham til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Johnny Olsen hadde en søster som het Eva. Da Svein Ove møtte henne, var det kjærlighet ved første blikk. Ikke nok med det, et par måneder senere fikk han sin første jobb innen helsevesenet, noe som skulle forme hans videre karriere og interesse. Svein Ove var alltid klar over at det som han opplevde som bønnesvar, ikke var tilfeldig. Han hadde blitt hørt og visste det var en mening med det.

a young couple

Å jobbe med mennesker gjorde sterkt inntrykk på ham. Han videreutdannet seg, og etter noen år i Oslo og på Årnes, tok paret et modig valg. De kjøpte et aldershjem på Eidsvoll som skulle bli deres levebrød de neste 20 årene. De arbeidet begge hardt og målrettet. Eva, som var sykepleier, jobbet som bestyrer på aldershjemmet sammen med Svein Ove. 

 og ga også barna anledning til å lære viktigheten av å jobbe. Om sommeren inviterte de også nevøer og nieser til å ha feriejobb på aldershjemmet eller med vaktmestertjenester. Barna har gode minner fra denne tiden og sier det brakte dem tett sammen som familie.

Det var aldri tvil hos barna om at moren var den viktigste personen i farens liv. De var dypt rørt over den kjærlighet og hengivenhet han alltid viste henne, og så det som en gave til dem, at han alltid behandlet henne med respekt og verdighet.

Svein Ove var glødende opptatt av prosjekter der han følte han kunne skape og bygge. Det ble mange slike prosjekter med hus og etter hvert hytte i Sverige som ble et samlingspunkt for familien. Han var en handlingens mann. «Dagen i dag, den er din. Dagen i dag er hva du gjør den til», var et av hans motto. Et annet kjent sitat han likte godt, var av president Spencer W. Kimball: «Gjør det».

Barna vokste opp med fisketurer, historier, sang og pratestunder. Selv om det var mye å gjøre og familien var stor, følte de at foreldre hadde tid for hver enkelt av dem.

Når Nilsen-barna tenker på moren sin, er det hverdagsminnene som dukker frem. De ble oppmuntret til å være mye ute og ble glad i naturen. Hun gjorde til og med kveldsmaten koselig med duk og stearinlys, og hadde en egen evne til å glede seg over de små tingene i livet.

– Lukten av saltvann minner meg om henne, sier datteren, Trude. – Hun hadde jo et spesielt forhold til havet fra sin barndom på Sørlandet. Hennes motto var: 'Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad'.

an elderly couple

Evas mor, Judith Jokkumsen Olsen, ble medlem av Kirken i 1950, og var brennende engasjert. Eva var likedan. Hun glødet for evangeliet og uttrykte ofte hvilken glede evangeliet ga henne.

Svein Ove og Eva skapte et hjem der de villig delte sin tro på Kristus i form av familiebønn, familiestudium, kirke på søndager og tempelturer. Foreldrene tjente også i Stockholm tempel en periode. Evangeliet ga dem så mye. De levde sin tro på Kristus gjennom å elske sin familie og mennesker de møtte på sin vei.

Eva fikk kreftdiagnose allerede i 1999. De bestemte seg da for å avvikle sitt arbeide i Eidsvoll. De bodde perioder på Skedsmo og på hytta i Sverige, før de til slutt flyttet til Skien i 2011. Eva ble gradvis dårligere og sovnet inn fire år senere.

De siste årene som enkemann, tilbrakte Svein Ove på hytta i Sverige. Der følte han ro.

Lillian forteller: – Pappa var så fredfull da han sovnet inn i mars i år. Endelig skulle han få være sammen med vår kjære mamma igjen.

Senere har barna funnet hilsener etter faren sin. Han hadde skrevet til dem i bøker, brev og på lapper. Han hadde lånt Skriftene deres da han kom på besøk og streket under skriftsteder og lagt til små notater, visdomsord og råd. Dette er kjært og verdifullt i dag.