Hvem er John Andreas Widtsoe?

Apostelen inspirerte ikke bare andre til et bedre liv, han hadde også stor innflytelse som akademiker, forfatter og vitenskapsmann.

Tekst: Arne Dahlø


 

 

John A. Widtsoe ble født på Daløya på Frøya i 1872. Foreldrene var Anna Gaarden, datter av stadslos Peder Gaarden, og en innflyttet skolelærer John Andersen Witzøe. Faren døde da gutten så vidt var seks år gammel. Moren flyttet til Trondheim med sine to sønner (John og Asbjørn, som senere kalles Osborne). Her møtte hun medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og ble døpt i Korsvika i 1881. To år senere emigrerte de til Ogden i delstaten Utah.

Enken Anna Widsoe i Ogden, Utah med John Andrea til venstre og Asbjørn til høyre

John var arbeidsom og skoleflink, og 19 år gammel ble han sendt til Harvard. Han valgte å studere kjemi under Josiah Pearson Cooke og resten av det fremragende fakultetet på Harvard. Valget ble styrt av to faktorer:

1) Det var lett å få arbeid for kjemikere, både i gruveindustri, kjemisk industri og i skoleverket (og han følte ansvaret for sin mor, sin tante og sin bror).

2) Hans mor sa at «utdannelse er unyttig dersom den ikke har en hensikt» – og den eneste hensikten hun mente var god nok var å tjene samfunnet omkring seg.

På to år gjennomførte John et treårig utdanningsløp. I tillegg til de påkrevde fagene i kjemi, satt han på forelesninger om Shakespeare, filosofi, geologi, zoologi og fysikk. Han skrev også i de to studentavisene på Harvard.

Etter to år kom han ut av Harvard med summa cum laude som karakter, og ble gitt utmerkelser både for dybde og bredde i sine studier.

Etter Harvard ble han ansatt som kjemiker på Utah State Agricultural College. Her satte han i gang med metoden som skulle særprege hans yrkeskarriere: han reiste med hest og kjerre rundt omkring til bøndene både nord og sør i Utah; han spiste hos dem, sov hos dem, spurte hvilke problemer de slet med og hvordan høyskolen kunne hjelpe dem.  Etter måneder på reisefot kom han tilbake og hadde en klar formening om hva han skulle gå i gang med.  Resultatet av denne første og flere andre lignende turer, ble at han undersøkte og fant ut hvordan man kan drive et vellykket jordbruk i områder der vann er en knapphetsressurs. Så vellykket var hans forsøk, at skolen ble holdt fram som et ideal av regjeringen i Washington og fikk tilleggsbevilgninger. De fremste landbruksforskerne i USA anmodet ham om a skrive lærebøker både om tørrland jordbruk og bruk av kunstig vanning. Bøkene hans om jordbruk ble best-selgere og ble oversatt til en rekke språk; ungarsk, spansk, portugisisk, flere arabiske og afrikanske språk, russisk. Der vanntilgangen var knapp ble hans metoder trukket fram. Det gjelder omtrent 62 prosent av jordens bebodde areal.  Men i Norge, hvor det sannsynligvis sier plask! når du går i åkeren, forble han ukjent.

Det er mye å si om andre deler av hans karriere. Hans pedagogiske evner: han framholdt aldri sin egen ekspertise, men pekte ut hvor mye som fremdeles var ukjent for vitenskapen, og hvor spennende forskningen var. Hans leder-stil: han ble president ved to universitet og ble ønsket som president ved et tredje; han kom inn mens det rådet håpløse konfliktsituasjoner i to av universitetene, og roet gemyttene og skapte fruktbare samarbeidsforhold.  Hans omsorg for elever, ansatte og fakultetet gjorde at det ble opprettet en «fan-klubb» som kalte seg «The Widtsonians»

Regjeringen i Washington benyttet hans ekspertise både i styring av landets største vannreserver (Colorado River-kommisjonen) og til å rette opp de store vanningsprosjektene. Problemene ble tatt opp i forbindelse med Reclamation-prosjektene og i flere kongresser. Regjeringen i Canada fikk hjelp da de ba om det, og eksperter fra hele verden kom til Utah for å lære av en stillferdig og oppmerksomhetssky norsk-amerikaner.

Hans ettermæle er at «han har trolig gjort mer for å brødfø verdens befolkning enn noen annen vitenskapsmann».

De siste 31 årene av sitt liv, var Widtsoe apostel i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Også der har han hatt enorm gjennomslagskraft:


1) Han endret medlemmenes fokus på kirkens helselov

2) Han reformerte hele slektsforskningssystemet i kirken

3) Han endret fokuset fra å være en «Utah-kirke» til å bli en verdensomspennende kirke

4) Han refokuserte en stort sett fundamentalistisk bibeltro kirke til en vitenskapsvennlig kirke

5) Hans tallrike bøker, artikler og taler åpnet en ny medieverden for kirkens medlemmer

 

John Andreas Widtsoe døde i Salt Lake City i 1952 av prostatakreft.