Hopp over hovednavigasjon

Eldste Paul Johnson talte på Romerike om sine besteforeldre

Eldste Paul Johnson talte på Romerike om sine besteforeldre

På stavskonferansens hovedmøte 23. oktober talte Eldste Paul V Johnson på norsk. Han er første rådgiver i områdepresidentskapet for Europa og tidligere skolekommisær for Kirken. Han virket som misjonær i Norge mellom 1973 og 1975.

Jeg vil gjerne fortelle dere litt om min mors foreldre, min bestemor og bestefar.

De ble begge født på slutten av 1800-tallet i Sveits hvor de vokste opp. De kom begge fra svært store, fattige familier. Min bestefar, Adolf Amacher, hørte først om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fra sin venn som var ivrig etter å dele evangeliet med ham. Min bestemor, Amalie Hollenweger, kom først i kontakt med Kirken gjennom sin søster som introduserte henne til misjonærene. Misjonærene ga henne noen hefter som hun senere leste og fikk et vitnesbyrd mens hun leste.

På den tiden emigrerte mange medlemmer av Kirken til USA etter de ble døpt. Tempelvelsignelsene var da ikke tilgjengelige i Europa. Både min bestemor og bestefar forlot Sveits i 1914 og flyttet til samme by i Utah. De startet et nytt liv i et land hvor de ikke behersket språket, og måtte finne arbeid. Men de fant hverandre.

Evangeliet var viktig i deres liv. Min bestemor skrev senere: 'Jeg var fast bestemt på å gifte meg med noen som var omvendt til kirken og ville føle som jeg følte - at vi hadde et oppdrag å utføre på denne jorden med å oppdra en familie og arbeide i Kirken. Det ville ikke spille noen rolle om han var veldig fattig. Jeg vil gifte meg med ham uansett.'

I juni 1915 ble de beseglet for tid og all evighet i templet. Den dagen for 101 år siden inngikk de hellige pakter og fikk løfter som ville være deres hvis de forble trofaste. De var aldri rike, men de hadde Jesu Kristi evangelium og var begge virkelig omvendt. De forble trofaste mot sine pakter gjennom hele livet.

De hadde to sønner, men den eldste døde før han var syv år gammel. De hadde også to døtre, en av dem var min mor. De var ikke i stand til å få flere barn. Min bestemor hadde håpet å få flere barn, og sa: «I takknemlighet for at jeg var i stand til å motta evangeliet, og for misjonærene som kom til Sveits for å bringe det til oss, ville jeg ha likt å ha minst seks sønner til å forkynne evangeliet til nasjonene. '

Hva med de løftene de fikk i templet? Disse løftene ble gitt for 101 år siden. Kunne Adolf og Amalie se oppfyllelsen mens de var her på jorden? I sin levetid kunne de ikke se den fullstendige oppfyllelsen av disse mektige løfter. Min bestefar døde før han så noen av sine barnebarn. Så hvor mye kunne de se? Kunne de få et glimt av hvilke velsignelser ville komme på grunn av deres trofasthet? Kunne de se 100 år inn i fremtiden?

Amalie ønsket å ha flere barn som kunne tjene som misjonærer. Hun og Adolf har nå 373 direkte etterkommere-4 barn, 22 barnebarn, 108 oldebarn, 235 tippoldebarn og begynnelsen på enda en  generasjon:4 tipptippoldebarn. Hennes barn, barnebarn og oldebarn har tjent 70 misjoner inntil nå, og den eldste i neste generasjon, de 235 tippoldebarna, er nesten i misjonæralder, så det vil bli mange flere som skal forkynne evangeliet til nasjonene. Kunne Adolf og Amalie ha forutsett effekten de ville ha på så mange mennesker, både sine egne etterkommere og folk deres etterkommere har velsignet? Jeg tror ikke de kunne se det mens de var på jorden.

Jeg var 11 år gammel da min bestemor døde. Hun har vært en innflytelse på meg i hele mitt liv. Min bestefar har også vært en innflytelse på meg selv om jeg aldri møtte ham i dette liv. Jeg vet aten viktig årsak til deres innflytelse er at de var veldig trofaste i å holde sine pakter. Når vi holder våre pakter, hjelper vi andre å holde deres.

Hva med dere unge her i dag? Hvordan vil dine valg i dag påvirke folk 100 år fra nå? Hvordan vil dine beslutninger nå påvirke deres etterkommere og andre lenge etter at du forlater jordelivet? Og tidsvinduet ikke er begrenset til 100 år. Det strekker seg inn i evigheten.

Herrens løfter blir alltid oppfylt i hans tid og på hans måte. Velsignelsene er utenfor vår fatteevne og begrensede syn nå. 'Som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.”

Du er verdig. Forbli verdig. Vær tro mot paktene du har inngått i dåpen. Se fremover og forbered deg for paktene du vil inngå i templet og hold deretter fast ved disse paktene. De er en beskyttelse i en utfordrende verden og sikrer at Herren vil holde sine løfter til deg.

Jeg vitner om at de lovede velsignelser er dine hvis du inngår og holder hellige pakter i templet. Ingen kan ta dem fra deg.